Divos pappa

Sitter og ser gjennom bildene fra vår tur til Italia og nyter bildene av Divos pappa Dover. Snille, fine Dover.

7 uker

Og vel så det... Divo lever livets glade dager her hos oss. Lekeslåss med Agnella og Castagna og har respekt for de andre hundene i huset. Han er med på en del opplevelser, det er mye som skal oppleves nå i sosialiseringsfasen. I går var vi på sykehjemmet for tredje gang og han begynner å bli trygg også i de omgivelsene med de som bor og jobber der. Han gikk likesågodt inn på vaktrommet og prøvde å dra med seg en av personalet vesker ut. En flink tyv!

Han hopper opp på bilen før han skal inn i buret, ivrig etter å komme inn. For der er det nemlig alltid noe godt! Han lærer bitehemming på oss og de andre hundene da han ikke har søsken å lære seg dette med. Nå begynner det å avta litt med intensiteten og trykket i bitingen, med mindre han er overtrøtt og gal.
Vi synes jo han er verdens søteste minibracco, naturlig nok :-)

Frukt og grønt får Divo ofte smake på

Fôrsøk ute på steinplatten

Leke med smøreost i rillene

I den store verden

Søt, jeg??

På "jobb" på sykehjemmet

Bracco Italiano 6 uker

Valpen Divo har en travel hverdag. Det er så mye som skal oppleves! Han kjører bil hver dag. Foreløpig i bur sammen med sin mamma Agnella. Det går helt fint. Vi har begynt å ta han med på noen utflukter og vi tar han med på ulike underlag. Han har vært i fjæra en tur og dyppet tærne i sjøen. Det var gøy! Vi må passe godt på han for han synes at stein er veldig fin snacks. I dag gikk bilturen innom sykehjemmet for å hilse på min Farmor og de andre beboerne. Det var litt skummelt til å begynne med og han ble holdt trygt i mine armer mens beboerne beundret han. Inne hos Farmor undersøkte han rommet og støvsugde gulvet for smuler etter kaffebrød. Deilig! Han forlot sykehjemmet trygg og glad. Utenfor fikk han tisse og løpe i gresset. For oss er det vel så viktig med ro og nok søvn for en valp som det er med opplevelser. Han sover mer enn han er våken, og slik skal det være. Så når vi kom hjem var det måltid og soving i sin "hybel".

Han har fått apportert vinge, og det synes han var stas! Han får mat fire ganger daglig som består av oppbløtt tørrfor, kjøtt fra vom og hundemat og tilsetning av melkesyrebakterier gjennom biola eller kefir o.l. Han får også smake på brødskalker, ulike grønnsaker og frukt. Det er viktig for en valp å få melkesyrebakterier og litt variert kost viser forskning og det har vi gitt alle våre valpekull pluss at tispen også har fått det samme under drektighet og diing.

5 uker

Da har plutselig fem uker gått siden Divo ble født. Han er mye ute om dagene, og leker godt med noen av de voksne hundene. Han har fått bur inn i valpekassen som han legger seg og sover i, det er god tilvenning for senere bruk f.eks i bil og ved overnattinger andre steder hvor det behøves bur. Han spiser 4 ganger om dagen, og får fri tilgang på melk hos mamma`n. Han går gjennom nye ting hver dag, det kan være alt fra å "hilse på" ulike grønnsaker til å gå på ulike underlag. Denne uken skal han også starte med tilvenning i bil. Han virker veldig trygg og fin, og veldig grei så lenge han ikke tipper over til å bli overtrøtt, da kommer villdyret frem... Men det er jo sønnen til Agnella, det må vi ha i tankene!
Vi følger i stor grad "the puppy`s rule of 12", det har vi gjort med alle kull her hos oss.
En herlig Bracco gutt, som vi er så glade i!

Spiser lunsj fra lokk til kakeboks

Divo 4 1/2 uker

Divo har passert 4 uker, og vi er veldig godt i gang med hans sosialiserings- og miljøtreningsopplegg. Han er stort sett uredd det meste, og møter verden på en fremadrettet måte. Han vet godt hvor utgangen på valpekassen er, og stiller seg opp der og uler. Han bruker sin mor som sparringspartner av mangel på søsken, og stakkars oss når han finner ut at angrep er en fin lekemåte... Da må vi lære han å ikke bite så hardt ved å skrike, gå litt bort og gi han et alternativ å leke med. Han har sylskarpe tenner som alle valper har, og det kjennes godt når han biter. Mamma Agnella er tålmodig, og setter grenser ved å legge en labb på han og gape over han (uten å bite). Friske hundemødre setter milde grenser. Når han blir litt gamlere kommer hun til å hente saker og ting som hun skal passe på for å lære han litt om ressursforsvar. "Ikke alt er ditt".

Det er herlig å ta del i utviklingen! Vi skal i alle fall lære Divo at mennesker er trygge og snille vesen, og våre hender skal ikke være truende men trygge.

Bilder: